Marilena Zlatanou Marilena har dirigert koret siden 1988. Hun er gresk og har musikkfaglig utdannelse fra både Hellas, England og Norge. Hun dirigerer flere kor og har lang erfaring som solist og dirigent. Hun har komponert flere verk og sanger og har arrangert et utall sanger som koret har fremført i Norge, Sverige og Hellas.
Korets første dirigent (1981-1988) var Inger Marie Larsen.
I anledning korets 10-årsjubileum mimret hun dette:
TIL ARKADIA-KORET
Ti år er gått siden jeg sommeren 1981 ble oppringt av Grethe Støkket med forespørsel om å påta meg dirigentoppdrag for en gruppe meget entusiastiske, Hellas-frelste jenter som ville synge og hygge seg med den musikktypen de elsket over alt på jord — GRESK MUSIKK.
Jeg hadde absolutt ikke noe forhold til denne musikken — men dette var en spennende utfordring. Jeg kunne tenke meg oppgaven med innøvingen, men dirigere — løfte armene og stå foran et kor, nei, det ville nok ikke bli aktuelt. Men i denne lille gruppen kunne jeg nok lede sangen fra en mer beskjeden plass.
“De frelste” og jeg satte oss ned og fant ut hva vi hadde av kunnskap sammen. Noen hadde inngående kjennskap til musikken, andre hadde muligheter for å skaffe noter. Enkelte satt også inne med språkkunnskaper. Det formelle med musikken kunne jeg ta ansvaret for. Dette begynte å se lovende ut — til og med ganske spennende. Spiren var sådd til et samarbeid som skulle utvikle seg til noe ganske spesielt — iallfall for oss som var der og da, og som fulgte utviklingen videre.
Alle som dro til Hellas fikk beskjed om å kjøpe inn noter, det var nesten ingenting å få tak i her i landet. Vi lyttet til plater og kassetter, skrev lydskrift og arrangerte sanger for flere stemmer. Det var til dels heftige diskusjoner om tolkninger i forhold til de forskjellige innspillinger man hadde lyttet til, men repertoaret ble stadig utvidet. Arbeidsmåten vår syntes å fungere enten det gjaldt sjauing, valg av nye sanger, dugnadsarbeid for å bedre økonomien eller lignende. Vi brukte hverandre. Det sosiale ble en selvfølgelig del av koret— kanskje til tider så sterkt at enkelte nye medlemmer ikke fant seg helt til rette.
Medlemstallet økte jevnt og trutt. Det var helt vanlig med henvendelser om medlemskap når vi var ute og opptrådte. Musikken og sanggleden smittet til tider over på tilhørerne (de gangene vi ikke så helt vettskremt ut). Sanggruppen ble etter hvert et lite, men utsøkt damekor. Savnet av mannsstemmer meldte seg med større og større kraft. Kunne vi bare få en som våget å være eneste hane i kurven? Etter en stund åpenbarte han seg, og han holdt ut med alle jentene i lang tid før neste mannlige kormedlem våget seg.
Ved siden av piano til akkompagnement hadde vi en tid stor glede av Jon Skeies bouzoukispill. Etter hvert fikk vi også samarbeid med flere musikere, og det ga stor inspirasjon. Dette samarbeid var nok medvirkende til at stemningen ble enda høyere når vi opptrådte – vi våget å slippe oss mer fri. Det utviklet seg en ganske lystig og løssluppen “korstil”.
Viktige begivenheter for oss ble særlig de greske nasjonaldagsfeiringene. Her opplevde vi virkelig herlig gresk atmosfære midt i Oslo. Utrolig!
Vi følte alle at grekerne satte stor pris på koret, og opplevelsen av denne begeistringen fikk vi til fulle erfare de vi satte foten på gresk jord sommeren 1988. Å komme til Hellas med deres musikk og presentere den i Aten og på Egina var nesten en følelse av å komme hjem. Vi sang, vi danset — ja, vi svevde vel i en drømmetilværelse en hel uke, med musikken plassert i sitt rett miljø. For meg var dette avslutning på mange opplevelseserike år i koret.
Nå, tre år senere er det flott å oppleve at koret lever videre i en kjempefin utvikling under Marilenas ledelse.
Jeg ønsker dere lykke til videre, og takk for alt dere har gitt meg!
Lørenskog, 10. september 1991 Inger Marie